Etter registrering, kaffe, åpning og en kort presentasjon av Troms historielag ved leder Elin Myhre fra Sørreisa, slapp forsker Sven Johannessen til med sitt foredrag ”De nord-norske ishavsskipperne og polarforskningen. Hvilke bidrag gav denne gruppen til kunnskapen om Arktis?” Johannessen, født i Lødingen i Nordland, har ishavsskipperblod i sine årer gjennom sin far og bestefar, og han er vel kanskje den i Norge i dag som har best kjennskap til nord-norske ishavsskippere og deres betydning for utforskningen av Arktis. Han var lenge på leit etter dokumentasjon på ishavsskippernes nedtegnelser fra deres ferder nordover, når det gjelder isforhold, nytt land, dyreliv, fugleliv, sjødybde, havstrømmer, skyer osv., og til slutt fant han det han var på leiting etter. Som han sjøl sier: En dør åpnet seg, og han fikk innsyn i det disse mennene hadde skrevet ned, ikke som forskere, men som sjømenn og fangstmenn med lang erfaring fra sitt virke i polare områder.


Bakgrunn

Likevel, i bakgrunnen finner vi, for å nevne noen, forskere som August Petermann, Henrik Mohn og Karl Pettersen som hjalp til med å utruste ekspedisjoner nordover, inspirerte ishavsskipperne til å foreta undersøkelser – og samlet inn dataene når skutene returnerte fra sine farefulle oppdrag i Arktis. Det er i stor grad ishavsskippernes innsats som ligger til grunn når vi i dag har gode kart over og stor kunnskap om Spitsbergen, Jan Mayen, Hopen, Bjørnøya, Novaja Zemlja og Karahavet for å nevne noen av de stedene disse sterke og utholdende mennene sammen med sine mannskaper samlet data fra en til da nesten ukjent verden. Ja, en av dem seilte skuta si helt opp til Jakutsk på elva Lena i Sibir for å undersøke om elva kunne nyttiggjøres i handelssammenheng.


Forsker og foredragsholder Sven Johannessen. FOTO: JARLE LARSEN


Konklusjon
Johannessen konkluderte med at ishavsskipperne, som har betydd så mye for norsk virksomhet i Arktis, på ingen måte har fått den status og oppmerksomhet de fortjener i dertil egnede kretser. Etter en deilig lunsj fikk vi høre autentiske båndopptak med Nils Vollan, skipperen på ”Sjøliv” av Balsfjord, som brakte Amundsen og hans menn i sikkerhet etter at flyene N 24 og N 25 landet i drivisen på tur mot Nordpolen. Amundsen og hans menn klarte å få N 25 på vingene mens N 24 måtte forlates på isen. Det er det historiske møtet mellom N 25 og ”Sjøliv”, Amundsen og Vollan, og deres mannskaper skipper Vollan forteller om i humoristiske ordelag.

Deretter fortalte Harald Johannessen, sønn av ishavsskipper Ednar Johannessen, om ei overvintring på Svalbard – og om de strabasene de seks mennene som var med på ekspedisjonen opplevde før de ble hentet tilbake til Norge, antakelig med kr 0,- i utbytte etter et år med strabaser i kulde ned mot 50 minusgrader, og med vind og snøfokk hylende rundt skrøpelige fangsthytter det meste av tiden.

Til slutt fikk Frode Bygdnes ordet for å fortelle om motoriseringen av fiske- og fangstflåten i Nord-Norge. Med utgangspunkt i oppbyggingen av verkstedindustrien i Harstad, satte han fingeren på den betydning motoriseringen fikk for utbredelse og effektivitet i fiskeriene og på fangstfeltene, og hvilken betydning dette fikk for omsetningen av produktene som ble skaffet til veie av fiskerne og fangstmennene. Et 50-talls tilstedeværende gav høylytt uttrykk for at dette var et nyttig seminar og at de prosessene som ble igangsatt på seminaret må videreføres på en eller annen måte.